eso1320no — Pressemelding

Et anarkistisk stjernedannelsesomr��de

2. mai 2013

Det danske 1,5-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile har tatt et sl��ende bilde av NGC 6559, et objekt som tydelig viser kaoset som hersker n��r stjerner f��des i interstellare skyer.

NGC 6559 er en gass- og st��vsky rundt 5000 lys��r fra Jorda, i stjernebildet Skytten. Den lysende stjernet��ken er et forholdsvis lite objekt, bare noen f�� lys��r stort, og kan ikke m��le seg med sin ber��mte nabo, Lagunet��ken (Messier 8, eso0936), som er over hundre lys��r p�� langs. Selv om NGC 6559 vanligvis oversees til fordel for sin storslagne f��lgesvenn, har den hovedrollen i dette nye bildet.

Gassen i NGC 6559s skyer er hovedsakelig hydrogen og utgj��r r��materialet for nye stjerner. N��r en mindre region inni t��ken oppn��r en viss tetthet, begynner den �� trekke seg sammen under sin egen gravitasjon. Sentrum av skyen blir stadig tettere og varmere, helt til fusjonsprosesser starter og en stjerne per definisjon er f��dt. N��r hydrogenatomene g��r sammen og danner heliumatomer, frigj��res energi som f��r stjernen til �� skinne.

Disse lyssterke, hete og unge stjernene tilf��rer energi til hydrogengassen de ble f��dt ut av og som fortsatt omgir dem [1]. Gassen gjenutsender den mottatte energien, noe som gir oppgav til den r��dlysende smale skyen i midten av bildet. Dette objektet kalles en emisjonst��ke.

NGC 6559 best��r ikke bare av hydrogengass. T��ken inneholder ogs�� st��vpartikler av tyngre grunnstoffer som karbon, jern eller silikon. Den bl�� regionen like ved den r��de emisjonst��ken har f��tt sin farge fordi lyset fra de nydannede stjernene spres ��� det vil si reflekteres i mange ulike retninger ��ӈ�av de mikroskopiske st��vpartiklene i t��ken. En slik refleksjonst��ke framst��r som regel bl�� fordi lysspredningen er mer effektiv for disse korte b��lgelengdene.

P�� steder der st��vet er veldig tett, blokkerer det fullstendig lyset bakenfra, slik tilfellet er for de m��rke flekkene og buktende b��ndene til h��yre og nede til venstre i bildet. Hvis astronomene ��nsker �� se gjennom de m��rke skyene, er de n��dt �� observere t��ken p�� lengre b��lgelengder, som ikke blir absorbert av st��vet.

I bakgrunnen sees mengder av eldre, gulaktige stjerner i Melkeveien. Noen av dem framst��r svakere og r��dere p�� grunn av st��vet i NGC 6559.

Det nye bildet er tatt med DFOSC-instrumentet (Danish Faint Object Spectrograph and Camera) p�� det danske 1,5-metersteleskopet ved La Silla-observatoriet i Chile. Dette nasjonale teleskopet har v��rt i drift siden 1979 og ble nylig pusset opp og konvertert til et fjernstyrt og moderne teleskop.

Fotnoter

[1] Disse stjernene er vanligvis av spektralklasse O og B og har overflatetemperaturer mellom 10 000 og 60 000 grader. De sender ut enorme mengder h��yenergetisk ultrafiolett lys, som ioniserer hydrogenatomene i den omliggende t��ken.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og ��sterrike. ESOs ambisi��se virksomhet fokuserer p�� design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for �� muliggj��re banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller ogs�� en ledende rolle i �� fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to s��kalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrar��dt og er verdens st��rste kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det st��rste teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, n��tidens st��rste astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/n��r-infrar��dt teleskop som har f��tt betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter p�� rundt 39 meter vil dette bli det st��rste "��ye" i verden som skuler opp p�� himmelen.

Linker

• Bilder av det danske 1,5-metersteleskopet
• Bilder tatt med det danske 1,5-metersteleskopet
• Pressemeldinger fra ESO med resultater fra det danske 1,5-metersteleskopet

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei M��nchen, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1320 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.