eso1246no — Pressemelding

Ingen atmosf��re p�� dvergplaneten Makemake

Fjern, iskald klode avsl��rer sine hemmeligheter for f��rste gang

21. november 2012

Astronomer har brukt tre teleskoper ved ESOs observatorier i Chile til �� observere dvergplaneten Makemake mens den passerte foran en fjern stjerne og blokkerte lyset. Ved hjelp av de nye observasjonene har man for f��rste gang kunnet avgj��re om Makemake er omgitt av en atmosf��re. Denne kalde kloden ligger i det ytre solsystem og var ventet �� ha en atmosf��re som Pluto (eso0908), men det viser seg n�� ikke �� v��re tilfelle. For f��rste gang ble ogs�� Makemakes tetthet beregnet. Studien publiseres i tidsskriftet Nature 22. november 2012.

Dvergplaneten Makemake [1] er omtrent to tredeler s�� stor som Pluto, og kretser rundt Sola i en bane utenfor Pluto, men n��rmere Sola enn Eris, den mest massive av de kjente dvergplanetene i solsystemet v��rt (eso1142). Tidligere observasjoner av kalde Makemake har vist at den ligner p�� andre dvergplaneter. Enkelte astronomer har derfor forventet at en eventuell atmosf��re vil minne om Plutos. Nye unders��kelser viser imidlertid at Makemake, i likhet med Eris, ikke er omgitt av en atmosf��re av betydning.

Astronomteamet, ledet av Jos�� Luis Ortiz (Instituto de Astrof��sica de Andaluc��a, CSIC, Spania), kombinerte data fra en rekke teleskoper for �� studere Makemake idet den passerte foran en fjern stjerne [2].�� Blant teleskopene var Very Large Telescope (VLT), New Technology Telescope (NTT) og TRAPPIST (TRAnsiting Planets and PlanetesImals Small Telescope), alle tilh��rende ESOs observatorier i Chile, i tillegg til andre mindre teleskoper i S��r-Amerika [3].

"Idet Makemake passerte foran stjernen og blokkerte lyset, var det ikke slik at stjernens lysstyrke gradvis avtok og gradvis kom tilbake. Stjernen forsvant sv��rt raskt, og dukket opp igjen like raskt. Det betyr at den lille dvergplanetene ikke har noen atmosf��re �� snakke om," forklarer Jos�� Luis Ortiz. "Man antok det var en god sjanse for at Makemake hadde utviklet en atmosf��re, og det at vi n�� ikke ser noe som helst tegn til dette, viser bare at vi fortsatt har mye �� l��re om disse mystiske himmellegemene. �� avdekke noen av Makemakes egenskaper, slik vi n�� har gjort, er et stort steg framover i v��re studier av den eksklusive klubben av isete dvergplaneter."

Makemake er vanskelig �� unders��ke fordi den ikke har noen m��ner [4] og dessuten ligger langt unna Jorda. Det lille man vet om kloden er preget av store usikkerheter. Forskerteamets nye observasjoner gir oss imidlertid et mye mer detaljert bilde av Makemake; astronomene har bestemt st��rrelsen mer n��yaktig enn f��r, satt begrensninger p�� en eventuell atmosf��re, og for f��rste gang beregnet dvergplanetens tetthet. I tillegg har dataene gjort det mulig �� m��le objektets albedo, dvs. hvor mye av sollyset Makemakes overflate reflekterer [5]. Makemakes albedo p�� om lag 0,77 er omtrent den samme som for skitten sn��. Plutos albedo er lavere, mens Eris' er h��yere.

Detaljerte observasjoner av Makemake var bare mulige fordi den passerte direkte foran en stjerne ��� en hendelse astronomene kaller stjerneokkultasjon. Dette er sjeldne muligheter, som astronomene gjerne utnytter til �� bestemme diverse egenskaper hos dvergplanetene og finne ut mer om de ofte tynne og skj��re atmosf��rene rundt disse fjerne, men viktige medlemmene av solsystemet.

Okkultasjoner er spesielt uvanlig for Makemakes del, ettersom den beveger seg i et omr��de av himmelen hvor det er relativt f�� stjerner. Det er ekstremt vanskelig �� n��yaktig forutsi og observere disse sjeldne hendelsene. Det var derfor en stor bragd �� koordinere og utf��re observasjonene, som ble gjort med en rekke teleskoper spredt over det s��r-amerikanske kontinentet.

"Pluto, Eris og Makemake er blant de st��rste eksempler p�� de mange isete klodene som kretser i stor avstand fra Sola," sier Jos�� Luis Ortiz. "De nye observasjonene har virkelig ��kt v��r viten om en av de st��rste, Makemake. Det vi har l��rt, vil vi bruke videre i arbeidet med �� utforske disse spennende objektene i det ytre solsystem."

Fotnoter

[1] Makemake gikk opprinnelig under betegnelsen 2005 FY9. Objektet ble oppdaget noen f�� dager etter p��ske i mars 2005 og fikk det uformelle kallenavnet Easterbunny (P��skeharen p�� norsk). I juli 2008 ble objektet tildelt sitt offisielle navn, Makemake. Makemake er menneskehetens skaper og fruktbarhetsgud i mytologien til de innf��dte p�� P��ske��ya.

Makemake er en av fem dvergplaneter som s�� langt er anerkjent av Den internasjonale astronomiske union IAU. De andre er Ceres, Pluto, Haumea og Eris. Ytterligere informasjon om dvergplaneter og planeter er tilgjengelig p�� IAUs hjemmeside.

[2] Makemake passerte foran den lyssvake stjernen NOMAD 1181-0235723 (NOMAD henviser til Naval Observatory Merged Astronomic Dataset) den 23. april 2011. Teamet observerte hendelsen ved hjelp av syv forskjellige teleskoper spredt over Brasil og Chile. Hendelsen varte bare om lag et minutt, s�� astronomene utnyttet VLTs h��yhastighetskameraer ULTRACAM (eso0520) og ISAAC for �� sikre seg gode data.

[3] Et av de andre teleskopene som ble benyttet, var et 0,84 meter stort teleskop tilh��rende Cat��lica del Norte University i Chile. Teleskopet holder til p�� Cerro Armazones, der det framtidige European Extremely Large Telescope (E-ELT) skal bygges.

[4] For de objektene som har en eller flere m��ner i bane rundt seg, kan objektets masse utledes fra m��nenes bevegelser. Dette er ikke mulig for Makemakes del.

[5] Dvergplanetens geometriske albedo ble beregnet til 0,77 �� 0,03, dvs. st��rre enn Plutos, men mindre enn Eris'. En albedo p�� 1 tilsvarer en perfekt reflekterende flate, mens 0 betyr at flaten er helt svart og absorberer all innfallende str��ling. De nye observasjonene, kombinert med tidligere resultater, indikerer at Makemake har en tetthet p�� 1,7 �� 0,3 gram per kubikkcentimeter. Ut fra denne verdien kunne astronomene slutte at dvergplaneten har form som en kule med litt flattrykte poler, med akser p�� 1430 �� 9 km (polradius) og 1502 �� 45 km (ekvatorradius). Makemake viser ingen tegn til en global atmosf��re, i alle fall ikke en som er tykkere enn en tusendedel av Pluto-atmosf��ren. Den kan imidlertid ha en atmosf��re som bare dekker deler av overflaten. En slik lokal atmosf��re er mulig i teorien og kan ikke utelukkes basert p�� observasjonene i denne studien.

Mer informasjon

Denne studien presenteres i en forskningsartikkel i journalen Nature den 22. november 2012: "Albedo and atmospheric constraints of dwarf planet Makemake from a stellar occultation".

Forskerteamet best��r av J. L. Ortiz (Instituto de Astrof��sica de Andaluc��a, CSIC, Spania), B. Sicardy (Observatoire de Paris; CNRS; Universit�� Pierre et Marie Curie; Universit�� Paris Diderot; Institut Universitaire de France, Frankrike), F. Braga-Ribas (LESIA���Observatoire de Paris, Frankrike; Observat��rio Nacional/MCTI, Brasil), A. Alvarez-Candal (European Southern Observatory, Chile; Instituto de Astrof��sica de Andaluc��a, CSIC, Spania), E. Lellouch (LESIA���Observatoire de Paris, Frankrike) med flere. Se artikkelen i Nature for komplett liste over medforfattere.

I 2012 feirer European Southern Observatory (ESO) 50-��rsjubileum. ESO er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og ��sterrike. ESOs ambisi��se virksomhet fokuserer p�� design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for �� muliggj��re banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller ogs�� en ledende rolle i �� fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to s��kalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrar��dt og er verdens st��rste kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det st��rste teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, n��tidens st��rste astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/n��r-infrar��dt teleskop som har f��tt betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter p�� rundt 39 meter vil dette bli det st��rste "��ye" i verden som skuler opp p�� himmelen.

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Jos�� Luis Ortiz
Instituto de Astrof��sica de Andaluc��a, CSIC
Granada, Spain
Tlf.: +34 958 121 311
Mob.: +34 622 233 836
E-post: ortiz@iaa.es

Bruno Sicardy
Observatoire de Paris
Paris, France
Tlf.: +33 6 19 41 26 15
E-post: bruno.sicardy@obspm.fr

Noemi Pinilla-Alonso
Earth and Planetary Sciences Department, University of Tennessee
Knoxville, USA
Tlf.: +1 865 974 2699
E-post: npinilla@seti.org

Emmanuel Jehin
Institut d'Astrophysique de I'Universit�� de Li��ge
Li��ge, Belgium
Tlf.: +32 4 3669726
E-post: ejehin@ulg.ac.be

Richard Hook
ESO, La Silla, Paranal, E-ELT & Survey Telescopes Press Officer
Garching bei M��nchen, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1246 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.