eso1025no — Pressemelding

VISTA avbilder Sculptorgalaksen

16. juni 2010

Et spektakul��rt, nytt bilde av Sculptorgalaksen (NGC 253) er tatt med ESOs VISTA-teleskop ved Paranal-observatoriet i Chile som del av teleskopets f��rste observasjonsprosjekter. Ved �� observere i infrar��dt lys blir bildene fra VISTA mindre p��virket av st��v og avsl��rer myriader av kaldere stjerner, i tillegg til en i��ynefallende stav av stjerner som g��r gjennom galaksesenteret. Observasjonene gir astronomene ny informasjon om galaksens historie og utvikling.

Sculptorgalaksen (NGC 253) ligger i stjernebildet Billedhuggeren (Sculptor p�� latin) og er en av himmelens mest lyssterke galakser. Den kan faktisk sees med en god prismekikkert, og ble oppdaget av Caroline Herschel fra England i 1783. NGC 253 er en spiralgalakse omtrent 13 millioner lys��r unna Jorda, og er det mest lyssterke medlemmet av en liten ansamling galakser kalt Sculptorgruppen, en av de n��rmeste galaksegruppene til Den lokale gruppe, som Melkeveien er del av. Den sl��ende visuelle framtoningen skyldes delvis den raske og intense stjernedannelsen ��� NGC 253 klassifiseres nemlig ogs�� som en starburst-galakse. Den inneholder dessuten mye st��v, som hindrer innsyn til mange av dens bestanddeler (eso0902). Observert fra Jorda sees galaksen nesten rett fra siden, med spiralarmene lett synlig i de ytre delene og en lyssterk kjerne i midten.

VISTA (Visible and Infrared Survey Telescope for Astronomy), det seneste tilskuddet til ESOs Paranal-observatorium i den chilenske Atacama��rkenen, er verdens st��rste kartleggingsteleskop. Etter �� ha blitt overlevert ESO i slutten av 2009 (eso0949), ble teleskopet brukt til to detaljerte studier av sm�� himmelomr��der f��r det tok fatt p�� de mye st��rre kartleggingsprosjektene som foreg��r n��. Et av disse "sm��prosjektene" var en n��ye unders��kelse av NGC 253 og dens n��romr��de.

Fordi VISTA observerer p�� infrar��de b��lgelengder, kan det se rett gjennom st��vet som er et av Sculptorgalaksens mest markante trekk p�� bilder tatt i synlig lys. I tillegg kan en se horder av kaldere stjerner som bare s�� vidt kan skjelnes med tradisjonelle teleskoper. VISTA-bildet avdekker mesteparten av det som tidligere var skjult bak tykke st��vskyer i galakseskivens sentralomr��de, og avsl��rer en tydelig stavlignende struktur best��ende av stjerner som g��r gjennom kjernen. Denne strukturen kan ikke sees p�� bilder tatt i synlig lys. I tillegg er de majestetiske spiralarmene n�� synlig over hele galakseskiven.

De spektakul��re observasjonsforholdene som VISTA deler med ESOs Very Large Telescope (VLT), plassert p�� nabofjelltoppen, er ogs�� med p�� �� gj��re de infrar��de bildene eksepsjonelt skarpe for et bakkebasert teleskop.

Astronomene ��nsket �� bruke dette kraftige instrumentet for �� belyse noen av Sculptorgalaksens mysterier. De studerer bl.a. myriadene av kalde r��de kjempestjerner i haloen som omslutter galaksen, gj��r m��linger av sammensetningen til noen av NGC 253s satellitt-dverggalakser, og leter etter hittil uoppdagede objekter, slik som kulehoper og ultrakompakte dverggalakser, som ikke kan gjemme seg for VISTAs f��lsomme infrar��de ��ye. Astronomene planlegger �� bruke de unike VISTA-dataene til �� kartlegge hvordan galaksen ble dannet og har utviklet seg.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 14 land: Belgia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og ��sterrike. ESO har en ambisi��s dagsorden med fokus p�� design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedm��let er �� gj��re viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har ogs�� en ledende rolle i �� fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og VISTA, verdens st��rste kartleggingsteleskop. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, n��tidens st��rste astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et s��kalt ekstremt stort optisk/n��r-infrar��dt teleskop som har f��tt betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter p�� 42 meter vil dette bli det st��rste "��ye" i verden som skuler opp p�� himmelen.

Linker

• Mer om VISTA (p�� engelsk)
• NGC 253 i synlig lys

Kontakter

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@astro.uio.no

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Richard Hook
ESO, Survey Telescopes PIO
Garching, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1025 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.